Fremtiden er systemtenking
av Dan Wellers og Fawn Fitter
Alexander Calders mobilskulptur er et studie i likevekt. Selv den miste berøring eller endring i en av komponentene, gjør at hele strukturen beveger seg, av og til umerkelig, for å kompensere. Ellers ville den miste balansen eller til og med kollapse.
Den stadig mer sammenkoblede globale økonomien har en lignende balanse. Men bedrifter har ikke tilpasset seg ennå. Vi tenker på bedriftsproblemer i siloer: et markedsføringsproblem, et rekrutteringsproblem, et finansproblem.
Men problemer i ett av disse områdene påvirker til syvende og sist hele virksomheten. Vi ser bare ikke hvordan. Rett metode er tilsynelatende å prøve å løse det ved å fokusere på området som påvirkes mest, men dette kan faktisk forverre problemet. Hvis du vil løse problemet, må du vurdere hvordan en endring i én del av bedriften påvirker hele organisasjonen – og utover.
Og det er ikke enkelt. Det er veldig mye å ta i betraktning.
Når en kunde for eksempel venter utålmodig på en pakke, er denne sene leveransen ikke en isolert hendelse. Den er faktisk del av et større system der alt (og vi mener alt) er tilkoblet til og påvirker alt annet. Kundeleveranser kan være forsinket fordi sjåførene er forsinket, men sjåførene er forsinket på grunn av mange sammenflettede problemer: lasterampe på en trafikkert vei, daglig henting midt i rushtiden, påfylling av bensin midt i ruten og planlagt veiarbeid som omdirigerer trafikk vekk fra anlegget. Du må gjøre noe for å oppnå målet om en positiv kundeopplevelse, men hvordan velger du det mest effektive inngrepet?
Ny teknologi omformer opplevelsene til alle som virksomheten samhandler med, til datapunkter. Dette fører til nye måter å se inni mobilskulpturen på og skape balanse. Nøkkelen til å lykkes i opplevelsesøkonomi er å forstå hvordan dette komplekse, ikke-lineære nettet av følelser motivasjon og samhandlinger påvirker organisasjonen, noe vi oppdaget etter å ha gjennomført en spørreundersøkelse i over 2800 organisasjoner rundt om i verden i rapporten 4 Traits of Experience Economy Masters.
Vi identifiserte et delsett av bedrifter – vi kaller dem sammenkoblere – som oppnår et høyt innsiktsnivå. De bruker intelligente systemer som maskinlæring for å kombinere driftsdata med data om opplevelsene til de store nettverkene med deltakere. Ved å gjøre dette bruker sammenkoblerne systemtenking – en måte å se på problemer ved å vurdere relasjonene mellom deler og en helhet.
Systemtenking modellerer relasjonene mellom alle delene i et system for å forstå hvordan disse relasjonene påvirker atferden til hele systemet over tid. Spesialfelt som medisin og økonomi har tatt i bruk systemtenking for å forstå og vikle opp nett med gjensidig avhengighet.
På grunn av de sammenflettede utfordringene til en hyperkoblet global økonomi og et globalt økosystem i krise, kan systemtenking ha implikasjoner langt utover medisin og forretning. Det er sannsynligvis den beste måten for oss å tenke på for å sikre langsiktig overlevelse for sivilisasjonen.
Introdusere systemtenking på nytt
Konseptet med systemtenking ble først introdusert av en prosessor ved MIT Sloan School of Management i 1956. Men etter mer enn 60 år er det fremdeles ikke utbredt i forretningsverdenen. Vi har fremdeles ikke brutt vanen med å tenke på problemer på den gamle, silobaserte måten. Fan av autonome biler sier for eksempel av bilene vil transformere byer når de kan kjøre seg selv fra en parkeringsplass til en annen uten menneskelig hjelp.
Men å fokusere på behovet for å flytte en bil annen hver time for å unngå parkeringsbot, løser ikke hovedproblemet: hvorfor er det ikke nok parkering? Er det ikke mer logisk å bygge et parkeringsanlegg, eller enda bedre, forbedre offentlig transitt og øke boligreising i byer slik at de som jobber der ikke trenger å kjøre til jobb i utgangspunktet?
Selvsagt – men bare for noen som kan se utover det nærliggende problemet med “ikke nok parkering i sentrum”.
Hovedkonsepter for systemtenking
Det er mange hovedkonsepter for systemtenking som er verdt å utforske, men disse tre gir et startpunkt for å forstå potensialet:
- Sammenkobling er grunnprinsippet om at alt er del av et dynamisk web med overlappende relasjoner, tilbakemeldingssløyfer og gjensidig avhengighet. Selv et enkelt eksempel, en mobiltelefon, forutsetter at det finnes et bredere system som inkluderer et elektrisitetsverk som gir elektrisitet, gruvearbeidere som trekker ut råmaterialet for batteriet som lagrer elektrisiteten, gårdsarbeidere med avlinger som gir mat til gruvearbeiderne og elektrisitetsarbeiderne osv.
- Kausialitet handler om å forstå hvordan ting henger sammen og hvordan disse relasjonene forandres i et system som er i stadig endring og utvikling. Det er viktig å forstå hvordan forskjellige deler av et system påvirker hverandre ved kontinuerlig endring for å forstå hvordan systemet fungerer som helhet.
- Fremkomst beskriver hvordan mindre deler i et sammenkoblet system kombineres spontant for å lage noe nytt og ikke-intuitivt på samme måte som vann som fryser koaliserer rundt ett støvfragment for å danne et snøfnugg når temperaturen og luftfuktigheten er riktig.
Bruke tenkemåten for systemtenking
Kjernekonsept til systemtenking er å gi et rammeverk for å løse komplekse problemer, men en tenkemåte for systemtenking er like viktig. De to grunnprinsippene i tenkemåten for systemtenking er:
- Utfordre den mentale modellen. Det er vanskelig å godta at dine antagelser om “rett” måte å gjøre noe på kan være kilden til problemet, men som systemforsker Peter Senge sier: “Hvis det var åpenbart hva vi burde gjøre, så ville vi allerede gjøre det.”
- Bruke kollektiv intelligens. Å begrense innspill til de smarteste menneskene med de klokeste ideene virker mot sin hensikt når du prøver å utvikle en løsning som passer for alle. Ved å samle flest mulig forskjellige perspektiver, opplevelser og ekspertise har du mer informasjon å gå på – og det blir mindre sannsynlig at løsningen for én gruppe ikke skaper nye problemer for andre.
Hvorfor er systemtenking så viktig?
Systemtenking er avgjørende for en vellykket kundeopplevelse der tilfredsstillelse er avhengig av mange sammenflettede og overlappende prosesser og hendelser. Men systemtenking har også en større implikasjon i en verden der de mest pressende problemene stammer fra mangler eller feil i eksisterende systemer.
- Klimakrisen, som bare kan stanses med globalt samarbeid på flere fronter, fra å redusere forbruk av fossilt brennstoff til forberedelse på ekstreme værforhold.
- Urban konsentrasjon, som vil kreve at samfunn bruker eksisterende infrastrukturer bedre før det lanseres dyre og miljøfiendtlige nye prosjekter.
- Sult og feilernæring, som må tas opp både via økt matproduksjon og reduser matavfall.
- Mangel på elektrisitet, som innebærer å gjøre eksisterende strømnett mer effektive og utvikle flere grønne energikilder
- Forurensning og mangel på ressurser, som kan håndteres bedre ved å gjenvinne, resirkulere og gjenbruke nesten alle ressurser vi trekker ut.
Systemtenkning er vårt beste håp for løse disse problemene og mer. Dagens – og morgendagens – største problemer er så komplekse at vi ikke kan løse dem på noen annen måte.
Les mer om hvordan systemtenking påvirker din evne til å konkurrere i opplevelsesøkonomi ved å lese rapporten 4 Traits of Experience Economy Mastersfra SAP Insights forskningssenter.
